Økonomiske problemer henger ikke nødvendigvis sammen med lønn

Økonomiske problemer handler ofte ikke om inntekt, men om utgifter. Lønnsoppgjøret er i startfasen og kravet om økt kjøpekraft og høyere lønn er sterkere enn på lenge. Vil økt kjøpekraft gi mer fornøyde ansatte? Mange utgifter har vi kontroll på selv, men, strømregninger, renter på lån og matpriser er noe man kan planlegge for, men ikke selv 100% påvirke. Er svaret på private økonomiske problemer kun økt kjøpekraft?  

*Denne kronikken ble først publisert i HR-Magasinet 20.mars 2024: https://www.hrmagasinet.no/ansattgode-kjopekraft-lonnsoppgjor/okonomiske-problemer-henger-ikke-nodvendigvis-sammen-med-lonn/1018183 

Mange har jo sett programmet «Luksusfellen» hvor modige mennesker eksponerer seg offentlig for å få hjelp med økonomien. De fleste har havnet i et økonomisk uføre, ikke fordi lønnen er for lav, men fordi utgiftene har fått vokse ut av kontroll. Og at man ikke har orket å ta tak utfordringene før de har blitt for store til at hverdagen fungerer. 

Hvorfor ber vi ikke om hjelp tidligere?

I masteroppgaven «Økonomisk skam og design» fra 2022 på NTNU er det formulert slik:  «Økonomisk skam kan oppstå hos alle, uavhengig av inntekt, formue eller gjeld. Samtidig er penger og økonomi veldig privat, og noe man snakker lite om med andre.»  

Gjennomgående for de som havner i dyp gjeld, er at de ikke har søkt, eller visst hvor de kan få hjelp. Ofte har de har skjult problemene for omgivelsene. Det påvirker arbeidsmiljøet til den som rammes. Følelsen av skam er fremdeles knyttet til økonomiske problemer, spesielt når man har normal inntekt, men likevel havner i en situasjon hvor utgiftene blir høyere enn inntektene. Manglende kontroll på økonomien er dessverre fremdeles knyttet til skam og frykt for å miste kontrollen på egen livssituasjon. Derfor er å motta tidlig hjelp viktig for vår psykiske helse. 

Hvorfor skal HR engasjere seg i ansattes
privatøkonomi?
Trangere økonomi forverrer den psykiske helsa, forteller Mental Helse.  Og psykisk helse påvirker arbeidsplassen. Mye ny forskning avdekker sammenhengen mellom psykisk helse og økonomi. Varige økonomiske problemer er en psykisk belastning og utløser i noen tilfeller depresjoner. For arbeidsgiver kan det innebære økt sykefravær, redusert arbeidskapasitet og en utfordring for miljøet både på arbeidsplassen og i privatlivet. Psykisk helse er et forhold arbeidsgiver både er opptatt av og har et ansvar for. Men, når det underliggende problemet er privatøkonomi, hvordan kan HR måle og forebygge bedriftens privatøkonomiske helse? 

Økonomisk «friske» har også behov for økonomirådgivning 
HR har en viktig samarbeidspartner i bedriftshelsetjenesten. Den gjelder alle, også de som ikke har helseutfordringer. Bedriftshelsetjenesten måler blodtrykk og får vite om forhold som den ansatte ikke deler med kollegaer eller bedriften. Og bedriften har en helseforsikring som kan hjelpe til med behandling, akutt eller forebyggende. For å kunne hjelpe ansatte med privatøkonomi trenger HR et tilsvarende verktøy. Som både er forebyggende, gir kloke råd eller kan hjelpe til med de som er i et akutt økonomisk uføre. «Økonomisjekken» burde være like obligatorisk som «Helsesjekken». Men, aller viktigst er det at det er et «lavterskeltilbud», som ikke virker invaderende i privatlivet. Mange bedrifter har gode pensjonsordninger og godt fungerende helseforsikring for ansatte. Tiden er moden for å gi ansatte et nytt tilbud, og gi HR et verktøy for å bistå ansatte med privatøkonomiske råd. Og det kan være et godt alternativ til økt lønn.  

Profesjonell og nøytral økonomihjelp med taushetsplikt 
En av fem nordmenn har sårbar økonomi forteller SSB (Statistisk sentralbyrå) i 2023. Det er inntil 20% av arbeidstakerne i bedriftene. Mer enn 6% av norske arbeidstakere har tvungen lønnstrekk viser oversikter fra Creditsafe med antall på lønnstrekk og totalt antall lønnsmottakere fra Statistisk sentralbyrå, SSB. Å ha et lavterskeltilbud som er designet for å være en ressurs for den ansatte er verdifullt. Uansett hvilken økonomisk situasjon eller lønn arbeidstakeren har, er nytten av en økonomisk rådgiver, med taushetsplikt og ingen andre påvirkninger på livet ditt enn å gi råd, et lettere steg å ta.  

Institusjoner er vanskeligere å ta kontakt med
Kan ikke de som har problemer med privatøkonomien bare ta kontakt med NAVs økonomirådgivning eller finansinstitusjonen som har lånt dem penger da? Det er naturligvis en god vei å gå, men lange ventetider og frykten for å miste kontroll blir da ofte en høy terskel å trå over. Samtidig vil mange ikke kvalifisere for hjelp fordi de tjener for mye. Da er det enklere med et tilbud hos bedriften som «alle» kollegaene benytter seg av, snakker om og har erfaring med. Og en ordning som kan gi råd og bistand i hverdagen, og i møte med institusjonene.   

Et alternativ i lokale oppgjør?
Lønnsoppgjøret er i startfasen og kravet om økt kjøpekraft og høyere lønn er sterkere enn på lenge. For mange bedrifter er jo lønn en stor utgift. Samtidig vil de ha fornøyde og motiverte ansatte. Og et tilbud om nøytral privatøkonomisk bistand er et godt alternativ og supplement til økt lønn. Det er bunnlinjen som teller, også i privatlivet.